Hva kan vi lære av politi i lederhosen?

Det handler om skjul og dekning. Se uten å bli sett. Når kriminalitet lønner seg blir fristelsen for stor for mange og omfanget av ulovligheter øker. Mennesker er grådige og utspekulert og tar lite hensyn til ofrene av handlingene. Kriminelle miljøer opererer hensynsløst. Trygghet i hverdagen er et grunnleggende behov for oss mennesker. Tyveri er hverdagskriminalitet som krenker oss, trår inn i vår intimsfære og gjøre oss utrygge. Derfor er historien om lederhosen og politiets innsats på Oktoberfestivalen så viktig.

Naivt forhold til kriminalitet

Når omstendighetene er forutsigbare og planlegging blir enkelt er det greit å være tyv. Norge har et naivt forhold til kriminalitet. Det finnes nok informasjon, analyser og tendenser som forteller oss om utviklingen. Vi vet hvordan fremtiden kan bli og vi har nok kompetanse til å sette i gang tiltak. Utviklingen de siste 15 år viser at kriminalitet er blitt et stort problem for samfunnet. Ordet «honningkrukke» er illustrerende for dagens situasjon.

London er nå en honningkrukke for lommetyver. London Underground theft reports increase by 80%

25 år som butikkdetektiv

For næringslivet, og handelsnæringen spesielt, er målrettet kriminalitet utfordrende. Gjennom mine 25 år som butikkdetektiv vet jeg hvor gode dager vinningskriminelle har. Mens metodevalg i øvrige bransjer endres etter hvilken teknologi og strategier som gir resultat, henger sikkerhetsbransjen etter. Her er det fortsatt uniformerte vektere som gjelder. Som hovedregel selges vekteren inn som en «all-rounder», som kan brukes til det meste. Noen kaller det teknovekter eller servicevekter – altså en vaktmesterassistent i praksis.

Uniforming holder ikke kriminalitet borte

Dette kunne vært en grei stilling, men når samme person skal ha kriminalitetsbekjempelse i stillingsbeskrivelsen også, går det galt. Å tro at kriminelle holder seg borte fra steder med uniformert vakthold er kunnskapsløst. Skal noe bekjempes gjøres det mest effektiv med spesialisering og bruk av ny teknologi. Det er ofte snakk om manglende kompetanse hos den som bestiller slike tjenester. Det foreligger sjelden en grundig og veloverveid risikovurdering bak et oppdrag og kunnskapsbaserte vurderinger blir ikke vektlagt i tilstrekkelig grad.

Se TV innslaget fra Strømmen Storsenter, hvor det er mindre butikktyveri  pga sivilt vakthold og bruk av overvåkingskamera. 

Retailbransjen er de som lider spesielt av mangelfulle tiltak rettet mot hverdagskriminalitet. De må også ta inn over seg at flere tiltak som gjøres av næringen selv, er utgått på dato og fungerer dårlig overfor godt organiserte kriminelle miljøer. Arbeidsmetoder må endres i takt med kriminalitetsbildet. En mer framoverlent praksis må til.

Et kjøpesenter er en sosial arena og en viktig møteplass.  Et kjøpesenter er vår tids kirkebakke, et lokalt samlingssted. Der må lommetyvene holdes borte!

Sikkerhetsbransjen utfordrer sjelden innkjøpere hos gårdeiere og butikkjeder, og begge parter går dermed glipp av innovasjon. Å selge inn nye metoder og vise frem nye produkter som kan bidra til trygg handel og trygg lønnsomhet gjøres i for liten grad. Når innkjøper er skeptisk og selger vil «close» et salg, ja da blir ting som før. Slik får kriminelle miljøer utvikle seg.

Svinn på opptil 5 % er vanlig

De fleste butikkeiere budsjetterer med svinn som de tar igjen med økt markedsføring og salg av flere varer med gode marginer. Svinn på 1-5% av omsetning er det flere som opplever. Næringslivet taper 7 milliarder kroner. Det er et høyt beløp. Med slike tall er det nærmest garantert at noen stjeler fra deg og at du utøver dårlig butikkdrift.

Les artikkelen om, Svinnhjulet – Hvordan redusere svinn og avsløre svinnkilder.  Tenk hvilke muligheter det er her for å øke bunnlinjen og skape mer stabile arbeidsplasser, penger til nye investeringer, oppgraderinger og modernisering.

Når områder blir infiltrert av negative miljøer hvor lommetyveri, vesketyveri, butikktyveri, kjøp og salg av narkotika, gjengdannelser, hærverk, tagging og pin-kodesnapping blir en del av hverdagen, er vi på ville veier.

Hva med å ta samfunnsansvaret på alvor og sørge for at kriminalitet ikke får bre om seg?

Tillit fungerer det i praksis?

Vi lever i et tillitssamfunn der handelen er tuftet på tillit mellom kunde og selger. Derfor er det lett å utnytte, svindle og le av oss. Vi er godtroende og tenker kanskje at tyver har et spesielt utseende, etnisk opprinnelse eller oppførsel som er lett gjenkjennelig. Slik er ikke virkeligheten. Heldigvis er de fleste ærlige og redelige personer. Det er de få som ødelegger for de mange.

Mulighetene er mange og risikoen er rimelig lav for en erfaren tyv i dag. De fleste butikker, kjøpesentre og offentlige steder har uniformert vakthold som er lett å se hvor befinner seg. Som tyv gjør det kartleggingsjobben enklere. Når de uniformert er gått er det fritt frem og liten sjanse for å bli tatt.

Se til Oslo lufthavn (OSL) på Gardermoen. De melder årlig om kriminelle bander som utfordrer flyplassen. Folk flest tror en flyplass er et sikkert område og senker skuldrene. Informasjonskampanjer overfor reisende og egne servicemedarbeidere på OSL er viktig i det forebyggende arbeidet. Men er det tilstrekkelig?

OSL har en tettheten av politi, myndighetspersoner og uniformerte vektere som gir en signaleffekt til reisende. Det er ingen andre offentlige steder som har så høyt antall uniformert personell pr kvadratmeter som Oslo lufthavn. Uniformeringen finner de fleste betryggende. Likevel må OSL ut og minne reisende på at kriminelle herjer her.

Sivilt vakthold skaper uforutsigbarhet

Det er her «lederhosen» og spesialisering kommer inn. Politiets bruk av sivilkledde personer er ikke tilfeldig i kampen mot vinningskriminalitet. Uniformering er hverken avskrekkende eller preventiv overfor drevne kriminelle miljøer, tvert imot. Da er det skjul og dekning som gjelder. Å arbeide undercover, å se uten å bli sett, bidrar til uforutsigbarhet. Vi kaller det sivilt vakthold.

Spaning i lederhosen.  «Da Vinningsgruppen Sentrum dro til München for å pågripe lommetyver, ble skinnjakken lagt igjen hjemme. Skinnbukser er nemlig det som gjelder når man skal jobbe under Oktoberfest.»

Sivilt vakthold handler i stor grad om å kartlegge de kriminelle miljøene og iverksette tiltak for å fjerne dem. For å skape et tryggere møtested, må vi starte i kjernen av problemet og deretter jobbe oss utover. Hvor er de kriminelle og hva kan vi gjøre for å stoppe eller begrense dem? For å få dette til må de kriminelle tas på fersk gjerning, anmeldes og overleveres til politiet. Man kan gjerne rope «politi», men mest effektivt er det når næringslivet og handelsnæringen selv tar problemstillingen på alvor. Ryktet om at det finnes vektere i sivil gjør at vinningstyvene virkelig skygger banen. Statistikk viser at sivilt vakthold tar langt flere tyver enn uniformerte personell. I tillegg blir jobben til politiet enklere. De får tyven servert på sølvfat med bevis og forklaring. Dette gjør at tyver blir raskere straffet, noe som igjen er preventiv ovenfor andre.

Les artikkelen i VG, Her jakter norsk politi lommetyver iført lederhosen.

Ser vi på metoden som «lederhosen» er en eksponent for og på den reduksjonen av antall lommetyveri i Oslo de siste to årene, gir svaret seg selv. Hva er mest effektivt? «Undercover» eller uniformering?

Hverdagskriminalitet må bekjempes

Næringslivet bør våkne opp og sette kriminalitet høyere på dagsorden. De kriminelle må tas på fersk gjerning og ikke minst innen rimelig tid. Da holdes kriminaliteten i sjakk. En større samhandling mellom politi og næringsliv i det daglige vil være optimalt for å få resultater raskere. I Oslo sentrum ser vi at et slikt samarbeidsforum fungerer. Tyver blir tatt ut av sirkulasjon og hverdagskriminaliteten som så mange kjenner på kroppen reduseres.

«Nok en gang må politijuristene ty til media for å fortelle om sin hverdag» sier Bysheriffen Steinar Vadla Risa.

Næringslivet må ikke gi opp. De har med rette klaget over manglende bistand fra politiet lenge. Nå er det signaler fra politiet som gjør at vi fornemmer nye takter og mer målrettet arbeid i etaten. Det er i ferd med å skje noe positivt. Nå må også næringslivet brette opp ermene og arbeide med å avdekke kriminalitet i eget bo. Gjøres det vil politiarbeidet effektiviseres og ressursene kan brukes der de virkelig trengs.

Politiet bli bedre på etterforskning og påtale.  På det området må et skippertak tas nå. Det vil styrke tilliten. Les artikkelen, Henlagt» bør bli en valgkampsak. 

Når næringslivet og politiet ikke håndterer dette effektivt, får kriminaliteten gode kår. Å bidra til et trygghets løft på et møtested vil styrke omdømmekapitalen. Tenk om butikkeiere og gårdeiere går sammen for å skape en trygg handel.

Suksessgrupper i Oslo legges ned
Gruppene har stoppet kriminalitetsbølger og forebygget mot alvorlig vold. Nå legges ansvaret for kriminalitetsområdene til større enheter.

Samarbeid i næringslivet reduserer kriminalitet

Mye kan oppnås om hverdagskriminaliteten gis prioritet. Det er prioritering av ressurser det handler om. Om butikk- og gårdeiere går sammen for et løft, ja da vil pengene brukes bedre.

Å arbeide undercover er en arbeidsmetode som bør videreutvikles sammen med ny teknologi. «Lederhosen» er bare et bilde på hvordan dette kan gjøres. Eller skal vi fortsatt opptre naivt og være et fluepapir for vinningskriminalitet?

Ønsker du informasjon om flere trygghetstiltak,  kontakt oss.

Steinar Vadla Risa tlf. +47 90 75 58 11 ,  2015

Vi setter = tegn mellom trygghet og trivsel. Det skaper trygg handel og trygg by.

Unngå veske og bagasjetyveri? Les om karabinkrok-trikset.

Situasjonen på Oslo S er fortsatt utfordrende. Les vår bloggpost om utfordringen på Oslos sentralbanestasjon.

Du trenger ikke gå deg vill i jungelen av produkter og tjenester! Vi tar jobben med sikkerhetsledelse for deg.

Foredrag og workshops

Vil du lære mer om trender i kriminalitetsbildet i Norge? BySheriffen holder engasjerende foredrag og workshops om sikkerhet, svinnreduksjon og kriminalitetsforebygging.

TA KONTAKT