Trygghetsstrategi for kommune og næringsliv

Har dere en trygghetsstrategi?

Kriminalitet og utrygghet påvirker langt mer enn politiets statistikk. Det påvirker om barn tør å gå til skolen, om ansatte føler seg trygge på jobb, om biblioteket kan være åpent for alle, om kunder kommer tilbake til sentrum og kjøpesenteret, og om bedrifter vil investere i et område.

Likevel har mange kommuner, virksomheter og handelssteder ingen samlet strategi for hvordan de skal forebygge kriminalitet, håndtere utrygghet og måle om tiltakene virker. De har beredskapsplaner, HMS-rutiner, vakthold, kameraer, avvikssystemer og samarbeidsmøter. Men hvem ser helheten? Hvem eier problemet? Hva er målet, og hvordan vet ledelsen om pengene brukes riktig?

En trygghetsstrategi samler denne kunnskapen i én forpliktende arbeidsmodell. Den tar utgangspunkt i det som faktisk skjer, hvor det skjer, når det skjer, hvem som rammes og hvorfor problemene oppstår. Deretter prioriteres tiltak, ansvar plasseres og resultatene måles.

Trygghet skapes ikke av fine ord. Trygghet krever kunnskap, ledelse, konsekvens og handling.

Avtal en samtale om trygghet.

Hva er en trygghetsstrategi?

En trygghetsstrategi er en kunnskapsbasert og praktisk plan for å redusere kriminalitet, vold, trusler, svinn, ordensproblemer og opplevd utrygghet i en virksomhet eller et område.

Strategien skal svare på sju grunnleggende spørsmål:

Hva er problemet?
Hvor og når skjer hendelsene?
Hvem rammes, og hvem skaper problemene?
Hvorfor oppstår eller fortsetter problemene?
Hvilke tiltak skal prioriteres?
Hvem har ansvar, myndighet og frist?
Hvordan skal effekten måles og arbeidet korrigeres?

En trygghetsstrategi handler både om sikkerhet, den faktiske risikoen for kriminalitet og uønskede hendelser, og trygghet, hvordan mennesker opplever risikoen. De to henger sammen, men er ikke alltid like. Et område kan ha få registrerte lovbrudd og likevel oppleves utrygt. Et annet sted kan ha høy kriminalitet uten at alle forstår risikoen. Derfor må både hendelsesdata, erfaringene til ansatte og brukere, observasjoner og utviklingen i nærmiljøet inngå i kartleggingen.

Strategien skal kombinere sosial forebygging med situasjonelle tiltak. Sosial forebygging skal redusere utenforskap, rekruttering og motivasjon for kriminalitet. Situasjonell forebygging skal gjøre kriminaliteten vanskeligere, mer risikofylt og mindre lønnsom. I praksis trengs ofte begge deler.

En trygghetsstrategi er ikke:

bare flere vektere eller kameraer
bare forebyggende ungdomsarbeid
bare en beredskapsplan for når noe alvorlig skjer
bare en trygghetsvandring uten oppfølging
bare en spørreundersøkelse om opplevd trygghet
bare et prosjekt som forsvinner når finansieringen tar slutt

Den er et styringsverktøy som binder kartlegging, tiltak, ansvar, ressurser og resultater sammen.

Kort sagt: Kartlegg kriminaliteten. Forstå årsakene. Prioriter tiltakene. Plasser ansvaret. Gjennomfør. Mål om det virker.

Hvorfor blir en trygghetsstrategi stadig viktigere?

Medieoppslag fra hele Norge viser at kriminalitet og utrygghet treffer stadig flere arenaer. Skoler melder om vold og trusler. Biblioteker opplever rus, overdoser, ran og vold. Ansatte i handel møter gjengangere, organiserte tyverier, trusler og våpen. Kollektivknutepunkter og sentrumsområder blir samlingssteder for miljøer som offentlige og private aktører hver for seg ikke klarer å håndtere. Samtidig presses politiets kapasitet.

Dette er ikke isolerte hendelser. De avdekker ofte de samme svakhetene:

Problemene er kjent, men ikke samlet og analysert.
Flere aktører er involvert, men ingen eier helheten.
Hendelser registreres ulikt eller ikke i det hele tatt.
Tiltak settes inn etter alvorlige hendelser, ikke før.
Midlertidige tiltak erstatter langsiktig styring.
Det måles aktivitet, men sjelden effekt.
Ansatte, kunder, elever og innbyggere blir sittende med konsekvensene.

Da blir spørsmålet ikke bare om det finnes en vaktinstruks eller en kommunal handlingsplan. Spørsmålet er om organisasjonen har et oppdatert situasjonsbilde, en felles retning og en ledelse som følger opp resultatene.

Praktiske eksempler som viser behovet

Deichman Bjørvika: Mer enn 300 avviksmeldinger om blant annet rus, overdoser, trusler, ran og vold viser hvorfor avvik må bli til analyse og handling. Åpne dører kan ikke bety fravær av kontroll. Bibliotekene skal være åpne for alle, og trygge for alle.

Schweigaards gate og utsatte sentrumsområder: Utrygghet skapes i overgangene mellom kommunale arealer, statlig vei, kollektivtrafikk, gårdeiere, næringsliv, politi og hjelpetjenester. Ingen enkeltaktør kan løse alt. Men alle må vite hva de eier. Daglig renhold, reparasjon, belysning, aktivitet, synlig nærvær, helsehjelp, håndheving og rask reaksjon må inngå i samme plan. Vask, fei og rydd, hver eneste dag.

Skullerud og nye byområder: Trygghet må bygges inn før reguleringsplanene låses. Boligmiks, møteplasser, servicetilbud, lys, sikt, ferdselsårer, T-banestasjon, veiene til og fra stasjonen og drift gjennom hele døgnet må vurderes samlet. Det er langt billigere å bygge trygghet inn fra starten enn å forsøke å ta den tilbake senere.

Sandvika og kollektivknutepunkter: Når innbyggere opplever økt utrygghet, holder det ikke å gjenta at området er trygt. Ledelsen må undersøke hvor, når og hvorfor utryggheten øker, hvem som samles, hvilke hendelser som skjer og om tiltakene treffer.

Butikker og kjøpesentre: Når anmeldelser henlegges og anmeldelsesviljen faller, kan statistikken se bedre ut uten at kriminaliteten blir borte. Regningen flyttes fra rettsstaten til næringslivet gjennom svinn, sykefravær, vakthold, lavere kundestrøm og økt belastning på ansatte.

Kommunal trygghetsstrategi

En kommune forvalter skoler, biblioteker, helse- og omsorgstjenester, fritidsarenaer, parker, torg, veier, boliger og andre steder der mennesker møtes. Kommunen har også planmyndighet og arbeidsgiveransvar. Derfor kan ikke kriminalitetsforebygging reduseres til et spørsmål for politiet, SLT-koordinatoren eller én kommunal tjeneste.

En kommunal trygghetsstrategi bør være politisk forankret, administrativt ledet og operativt anvendelig. Den må koble sammen oppvekst, skole, barnevern, helse, rus, kultur, teknisk drift, plan og bygg, eiendom, beredskap, næringsliv, kollektivaktører, politi og frivillighet. SLT-samarbeidet er viktig, men strategien må favne bredere enn barn og unge. Den bør også omfatte kriminalitet mot næringslivet, utsatte ansatte, offentlige møteplasser, velferdskriminalitet, organisert kriminalitet, eiendomsutvikling og konsekvensene av redusert politikapasitet.

Kommunen bør hvert år utarbeide et lokalt trygghetsbilde. Det skal bygge på politidata, kommunale avvik, skoledata, skader og trusler mot ansatte, bekymringsmeldinger, innbyggerundersøkelser, informasjon fra handel og vaktselskaper, observasjoner og kunnskap om mørketall. Tallene må brytes ned på sted, tid, hendelsestype og utvikling. En kommune som bare teller anmeldelser, risikerer å styre etter et ufullstendig bilde.

Strategien må deretter prioritere et begrenset antall problemer og områder. Hvert tiltak skal ha en navngitt eier, budsjett, frist og målbar forventet effekt. Kommunedirektør og politisk ledelse bør få en årlig resultatrapport som viser hva som er gjort, hva som har virket, hva som ikke har virket og hva som skal endres.

Kommunens sjekkliste

Etabler ett samlet og årlig oppdatert trygghetsbilde.
Skill mellom registrert kriminalitet, mørketall og opplevd utrygghet.
Kartlegg vold og trusler mot kommunalt ansatte.
Identifiser prioriterte steder, tider, hendelser og gjengangere.
Analyser årsakene før tiltak velges.
Koble sosial og situasjonell kriminalitetsforebygging.
Avklar ansvar mellom kommune, politi, stat, kollektivaktører, gårdeiere og næringsliv.
Inkluder trygghet i kommuneplan, reguleringsplaner og områdeutvikling.
Still trygghetskrav ved kommunale innkjøp, bygg og drift.
Etabler rutiner for rask deling av lovlig informasjon og bekymring.
Sørg for at avvik blir analysert, ikke bare lukket administrativt.
Lag planer for skoler, biblioteker, NAV-kontorer, botilbud og andre utsatte tjenester.
Følg opp renhold, lys, sikt, skadeverk og forfall raskt.
Definer hvem som overtar når politiet ikke har kapasitet til umiddelbar oppfølging.
Mål både gjennomføring, kriminalitet, utrygghet, arbeidsmiljø og bruk av området.
Rapporter resultatene åpent til folkevalgte og innbyggere.

Har kommunen mange planer, men mangler ett samlet trygghetsbilde? Steinar Vadla Risa bistår med kartlegging, lederintervjuer, befaringer, prioritering av tiltak og utforming av en praktisk trygghetsstrategi.

Bestill en innledende kartlegging.

Trygghetsstrategi for næringslivet

Kriminalitet er blitt et forretningsvilkår. Den påvirker ansatte, kunder, drift, svinn, sykefravær, omdømme, forsikringskostnader, åpningstider, investeringer og i siste instans verdien av virksomheten eller eiendommen.

Likevel er trygghetsarbeidet ofte fragmentert. HR håndterer arbeidsmiljø. Drift kjøper vektertjenester. IT håndterer digitale trusler. Butikkledelsen registrerer svinn. Eiendom håndterer kamera og adgang. Kommunikasjon svarer etter alvorlige hendelser. Toppledelsen får sjelden ett samlet bilde av risikoen og kostnadene.

En trygghetsstrategi for næringslivet gjør trygghet til et lederansvar. Den kartlegger verdier, trusler, sårbarheter, hendelser og konsekvenser. Den tydeliggjør akseptabel risiko og prioriterer tiltak som både beskytter mennesker og støtter lønnsom drift.

Strategien bør omfatte forebygging, håndtering og læring. Det betyr gode rutiner i hverdagen, tydelige handlingskort ved hendelser, opplæring og øvelser, og en fast prosess for å lære av avvik. Ansatte må vite hva de skal observere, hva de skal registrere, når de skal gripe inn, når de skal trekke seg unna og hvem de skal varsle. Trygghet er blitt næringspolitikk.

Næringslivets sjekkliste

Forankre trygghet i styret og toppledelsen.
Kartlegg hvilke mennesker, verdier og funksjoner som skal beskyttes.
Samle kriminalitet, svinn, HMS-avvik, trusler og driftsforstyrrelser i ett situasjonsbilde.
Beregn de direkte og indirekte kostnadene ved kriminalitet og utrygghet.
Kartlegg alenearbeid, kveldsvakter og særlig utsatte roller.
Avklar ansvar mellom ledelse, HR, HMS, drift, sikkerhet, utleier og leverandører.
Kontroller at instrukser er kjent, praktiske og øvd.
Tren ansatte i observasjon, konfliktdemping, varsling og egen sikkerhet.
Vurder bemanning, adgangskontroll, kamera, alarm, fysisk sikring og vakthold samlet.
Bruk sivilt og uniformert vakthold målrettet ut fra problemet.
Etabler rutiner for anmeldelse, bevis, dokumentasjon og samarbeid med politiet.
Del relevant kunnskap på tvers av avdelinger og lokasjoner.
Ha planer for ran, vold, trusler, svindel, PLIVO og andre alvorlige hendelser.
Mål effekt, ikke bare antall vakttimer, kurs eller kameraer.
Gjennomfør trygghets-Due Diligence før større investeringer, etableringer og eiendomskjøp.

Dette er nettopp grunnen til at jeg mener alle større eiendomsinvesteringer bør inneholde en trygghets-Due Diligence.

Vadla Trygghetsbyrå kan fylle rollen som innleid sikkerhetssjef og hjelpe ledelsen fra kartlegging til gjennomføring og måling.

Snakk med en innleid sikkerhetssjef

Trygghetsstrategi for kjøpesentre og handelsområder

Et kjøpesenter er mer enn en eiendom. Det er arbeidsplass, møteplass, transportpunkt og en del av lokalsamfunnet. Problemene stopper ikke ved butikkdøren. Tyverier i en butikk, ungdomsmiljøer i fellesarealet, narkotikasalg ved bussterminalen og utrygge gangveier til parkeringshuset påvirker den samme kundeopplevelsen.

Derfor må senterledelse, gårdeier, butikker, vaktselskap, renhold, teknisk drift, kollektivaktører, kommune og politi arbeide etter et felles situasjonsbilde. Butikkene må vite hva senteret gjør, senteret må vite hva butikkene opplever, og vektertjenesten må styres etter analyserte behov.

En god strategi skiller mellom synlige og mindre synlige tiltak. Uniformerte vektere skaper nærvær og håndterer hendelser. Sivile vektere kan avdekke gjengangere, organisert tyveri og handlingsmønstre. Kamera kan gi oversikt og dokumentasjon der regelverket tillater det. Men teknologi og vakthold virker best når instrukser, kommunikasjon, anmeldelse, bevis og samarbeid henger sammen.

Kjøpesenterets sjekkliste

Lag ett felles hendelsesbilde for senteret og butikkene.
Kartlegg hvor, når og hvordan tyverier, vold, trusler og ordensproblemer skjer.
Identifiser gjengangere og organiserte miljøer innenfor lovlige rammer.
Analyser innganger, fellesarealer, toaletter, parkeringshus, varelevering og ferdselsveier.
Ta med bussterminal, tog, T-bane og veiene til og fra senteret.
Avklar grensen mellom butikkens, senterets og vekternes ansvar.
Bygg et forpliktende samarbeid mellom leietakerne.
Kombiner sivilt og uniformert vakthold ut fra tid, sted og problem.
Tren ansatte i observasjon, konfliktdemping, varsling og egen sikkerhet.
Sørg for enkle rutiner for anmeldelse og sikring av bevis.
Følg opp toaletter og skjermede soner med hyppige kontroller.
Reager raskt på forfall, skadeverk, dårlig lys og uoversiktlige områder.
Øv på ran, knivhendelser, vold og PLIVO.
Mål svinn, hendelser, gjentakelse, responstid, trygghet og kundestrøm.
Rapporter utviklingen jevnlig til gårdeier og leietakere.

Steinar Vadla Risa har arbeidet med butikker og kjøpesentre i mer enn 30 år og har stått i frontlinjen i tusenvis av tyverisaker. Han bistår med svinnanalyse, kartlegging, opplæring, vaktholdsstrategi, beredskap og praktisk sikkerhetsledelse.

Bestill trygghetsanalyse for kjøpesenter

Trygghetsstrategi for sentrum, byområder og kollektivknutepunkter

Utrygghet oppstår ofte i overgangene. Mellom stasjonen og torget. Mellom offentlig vei og privat eiendom. Mellom dag- og kveldsskiftet. Mellom kommunens ansvar og politiets kapasitet. Nettopp derfor må sentrumsområder og knutepunkter analyseres som ett sammenhengende område.

En strategi for sentrum må omfatte hele reisen og hele døgnet. Den må se på holdeplasser, perronger, tunneler, broer, parkeringsområder, gangveier, serveringssteder, butikker, tomme lokaler og siste del frem til bolig, skole eller arbeidsplass.

Trygg byutvikling handler om mer enn arkitektur. Høy tetthet krever høy trygghetskvalitet. Lys, siktlinjer og aktive fasader er viktig, men fysisk utforming løser ikke alene et område der kriminelle miljøer har tatt kontroll. Da må formell sosial kontroll, politiinnsats, målrettet vakthold, rus- og helsetiltak, konsekvenser og tydelig ledelse komme først eller samtidig.

Sjekkliste for sentrum og knutepunkt

Definer analyseområdet ut fra menneskenes ferdsel, ikke eiendomsgrensene.
Kartlegg hendelser, utrygghet, rusmiljøer, gjengangere og tidspunkter.
Gjennomfør befaringer på dag, kveld og natt.
Snakk med ansatte, sjåfører, vektere, beboere, ungdom og næringsdrivende.
Avklar eierskap til alle overgangssoner og restarealer.
Prioriter lys, sikt, renhold, reparasjon og aktive førsteetasjer.
Sikre trygge ruter til og fra kollektivtransport.
Samordne kommunal drift, politi, transportselskap, gårdeiere og næringsliv.
Kombiner hjelpetiltak for rusavhengige med tydelige grenser mot salg og ordensproblemer.
Sørg for synlig og målrettet tilstedeværelse når risikoen er størst.
Planlegg alternative tiltak når politiet har begrenset kapasitet.
Mål trygghet, bruk, kundestrøm, hendelser og utvikling over tid.

Trygghetsstrategi for skoler og oppvekstmiljøer

Skolens trygghetsarbeid kan ikke starte og slutte med låste dører, kamera og en PLIVO-plan. Skolen må forstå de daglige hendelsene som bygger miljøet: vold, trusler, mobbing, skadeverk, tyveri, rus, rekruttering og områder der voksne mangler oversikt.

Hver skole bør ha sitt eget situasjonsbilde. Kartleggingen må vise hva som skjer, hvor det skjer, når det skjer, hvem som rammes og hvilke mønstre som gjentar seg. Elevene må involveres fordi de ofte kjenner områdene, tidspunktene og konfliktene før de voksne gjør det. Samtidig må ordensregler, reaksjoner og ansvar være tydelige og konsekvente.

Skolen skal ikke bære komplekse samfunnsproblemer alene. Ledelsen trenger et forpliktende samarbeid med skoleeier, foreldre, politi, barnevern, helse, fritidstilbud og andre relevante aktører. Forebygging uten oppfølging og konsekvens mister troverdighet.

Skolens sjekkliste

Lag et lokalt situasjonsbilde for hver skole.
Kartlegg vold, trusler, rus, tyveri, mobbing, skadeverk og rekruttering.
Analyser tid, sted, gjentakelse og mulige årsaker.
Involver elever og ansatte i kartleggingen.
Identifiser uoversiktlige soner inne og ute.
Sørg for synlige og tilgjengelige voksne der hendelsene skjer.
Ha tydelige regler som håndheves likt og konsekvent.
Avklar når og hvordan foreldre, politi og hjelpeapparat varsles.
Tren ansatte og elever i varsling og håndtering av alvorlige hendelser.
Øv realistisk på beredskap, også PLIVO der risikobildet tilsier det.
Følg opp ofre, vitner og ansatte etter hendelser.
Mål om vold, trusler, fravær og utrygghet reduseres.

Trygghetsstrategi for biblioteker og åpne offentlige møteplasser

Biblioteker skal være åpne for alle, men åpenhet uten tydelige rammer kan gjøre ansatte og sårbare brukere utrygge. Når rus, salg, trusler, ran eller vold blir gjentakende, må avvikene behandles som styringsinformasjon.

En trygghetsstrategi for biblioteket må beskytte både samfunnsoppdraget og menneskene. Den må avklare hva ansatte skal håndtere, hva vektere skal håndtere, når oppsøkende tjenester kobles inn, når personer bortvises og når politiet varsles. Barneavdelinger, toaletter, trapper, skjermede soner og områder med lang oppholdstid må inngå i kartleggingen.

Bibliotekets sjekkliste

Samle og analyser alle avvik, ikke bare de alvorligste.
Kartlegg tid, sted, gjentakelse og involverte miljøer.
Skill mellom personer som trenger hjelp og personer som utnytter åpenheten til kriminalitet.
Avklar ansvar mellom bibliotek, kommune, vektere, politi og oppsøkende tjenester.
Prioriter bemanning og vakthold når risikoen er størst.
Vurder sivilt vakthold der åpen kriminalitet flytter seg ved synlig kontroll.
Lag tydelige regler for bruk, bortvisning og utestengelse innenfor regelverket.
Følg opp toaletter og skjermede områder systematisk.
Tren ansatte i konfliktdemping, varsling, egen sikkerhet og førstehjelp.
Mål utviklingen i hendelser, trygghet, sykefravær og bruk av biblioteket.

Åpne dører kan ikke bety fravær av kontroll.

Trygghetsstrategi på butikknivå

Butikken er stedet der samfunnets kriminalitetsproblemer møter medarbeideren ansikt til ansikt. En butikkstrategi må derfor være enkel nok til å brukes på gulvet og tydelig nok til å styres fra ledelsen.

Stopp butikktyven – det kan læres.

Arbeidet starter med Svinnhjulet: Hva forsvinner, hvor, når, hvordan og hvorfor? Deretter kartlegges rutiner, bemanning, plassering, varemottak, prøverom, kasse, selvbetjening, kamera, alarm, interne risikoer og gjengangere. Tiltakene må tilpasses den enkelte butikk, ikke kopieres ukritisk fra et hovedkontor.

Butikkens sjekkliste

Kartlegg svinnet og de viktigste svinnkildene.
Identifiser utsatte varer, tider, soner og arbeidsoperasjoner.
Registrer trusler, vold og uønskede hendelser likt hver gang.
Tren alle ansatte, også deltidsansatte og nyansatte.
Avklar når ansatte skal observere, varsle, gripe inn eller trekke seg unna.
Identifiser gjengangere innenfor lovlige rammer.
Bruk kamera, vareplassering, alarmer og bemanning målrettet.
Vurder sivilt vakthold når problembildet tilsier det.
Anmeld systematisk og lever dokumentasjon som kan brukes.
Samarbeid med nabobutikker, senterledelse, gårdeier og politi.
Følg opp ansatte etter truende eller voldelige hendelser.
Mål svinn og trygghet før og etter tiltak.

Kartlegg kriminaliteten. Identifiser gjengangerne. Tren medarbeiderne. Bruk sivile vektere målrettet. Anmeld. Del kunnskap. Og mål om tiltakene virker.

BESTILL et foredrag med Steinar Vadla Risa.

Bysheriffens modell for trygghetsstrategi

1. Mandat og mål

Ledelsen bestemmer hva strategien skal omfatte, hvem som eier arbeidet og hvilken risiko organisasjonen kan akseptere.

2. Situasjonsbilde

Vi samler statistikk, avvik, observasjoner, intervjuer, erfaringer fra ansatte og brukere, økonomiske tap og kunnskap om nærmiljøet.

3. Kartlegging på stedet

Vi gjennomfører befaringer på relevante tider og ser på drift, adferd, bemanning, lys, sikt, ferdselsmønstre, skjermede soner, rutiner og grenseflater mellom aktørene.

4. Problem- og årsaksanalyse

Vi undersøker hva som gjør at hendelsene oppstår og gjentar seg. Målet er å behandle årsaker og handlingsmuligheter, ikke bare symptomer.

5. Prioritert tiltaksplan

Tiltakene rangeres etter risiko, forventet effekt, kostnad og gjennomførbarhet. Strakstiltak skilles fra langsiktige endringer.

6. Ansvar og gjennomføring

Hvert tiltak får en ansvarlig eier, frist og nødvendig ressurs. Samarbeidet mellom offentlige og private aktører beskrives konkret.

7. Opplæring og øvelse

Ledere og medarbeidere lærer hva de skal gjøre i hverdagen og når noe alvorlig skjer. Instrukser testes i praksis.

8. Måling og forbedring

Utgangspunktet dokumenteres før tiltakene innføres. Resultatene følges opp, og strategien justeres når kriminalitetsbildet eller effekten endrer seg.

Hva bør måles?

En trygghetsstrategi må ha både prosessmål og effektmål.

Prosessmål viser om arbeidet gjennomføres:

andel ansatte som har fått opplæring
antall gjennomførte befaringer og øvelser
responstid på avvik og feil
andel hendelser som registreres og vurderes
gjennomføring av avtalte tiltak innen frist

Effektmål viser om situasjonen blir bedre:

utvikling i vold, trusler, tyveri, ran, skadeverk og ordensproblemer
gjentatte hendelser og gjengangere
svinn og økonomiske tap
sykefravær og turnover
ansattes, elevers, kunders eller innbyggeres opplevde trygghet
kundestrøm, bruk av møteplasser og aktivitet gjennom døgnet
responstid og kvalitet i håndteringen
om alvorlighetsgraden og konsekvensene reduseres

Tallene må alltid tolkes. Flere registrerte hendelser kan i starten bety at rapporteringskulturen er blitt bedre, ikke nødvendigvis at området er blitt farligere. Færre anmeldelser kan skyldes lavere anmeldelsesvilje, ikke mindre kriminalitet.

Hva kan Steinar Vadla Risa og Vadla Trygghetsbyrå levere?

Steinar Vadla Risa, kjent som Bysheriffen, er sikkerhetssjef, trygghetsrådgiver og foredragsholder. Han har mer enn 30 års erfaring fra sikkerhet, svinn og kriminalitetsforebygging i Norge, Sverige og Danmark. Han har pågrepet over 4000 butikktyver, avdekket hundrevis av interne tyverier og underslag, og bistått butikker, kjeder, kjøpesentre og eiendomsmiljøer med praktiske tiltak.

Vadla Trygghetsbyrå tilbyr:

innleid sikkerhetssjef
trygghetsanalyse og risikokartlegging
utvikling av trygghetsstrategi og prioritert tiltaksplan
svinnanalyse med Svinnhjulet
trygghets-Due Diligence for eiendom og investeringer
gjennomgang av vakthold, kamera, alarm og sikkerhetsrutiner
sivilt og målrettet vakthold
instrukser og handlingskort for tyveri, ran, vold, trusler, svindel og PLIVO
opplæring, foredrag og realistiske øvelser
støtte til samarbeid mellom kommune, politi, næringsliv og andre aktører
måling, evaluering og oppfølging av tiltak

Flere kunder har redusert svinnet med 30 til 60 prosent i løpet av det første halvåret. Metoden er praktisk: forstå problemet, prioritere riktig, få medarbeiderne med og kontrollere at tiltakene virker.

Tillit uten kontroll er naivitet.

Slik kan et oppdrag starte

En uforpliktende samtale om situasjonen og behovet.
Avklaring av område, virksomhet, mandat og mål.
Dokumentgjennomgang, intervjuer og befaring.
Kort situasjons- og problembeskrivelse.
Prioritert tiltaksplan med ansvar og målepunkter.
Bistand til gjennomføring, opplæring og evaluering etter behov.

Sliter kommunen, virksomheten eller handelsstedet med kriminalitet og utrygghet? Ta kontakt før problemene blir dyrere, farligere og vanskeligere å snu.

Telefon: +47 907 55 811
E-post: post@bysheriffen.no

Foredrag og workshops

Vil du lære mer om trender i kriminalitetsbildet i Norge? BySheriffen holder engasjerende foredrag og workshops om sikkerhet, svinnreduksjon og kriminalitetsforebygging.

TA KONTAKT

Ofte stilte spørsmål om trygghetsstrategi

Hva er forskjellen på en trygghetsstrategi og en sikkerhetsstrategi?

Begrepene overlapper. En trygghetsstrategi omfatter både faktisk risiko og menneskenes opplevelse av trygghet. Den kobler kriminalitetsforebygging, arbeidsmiljø, fysisk miljø, drift, beredskap og samarbeid. En sikkerhetsstrategi brukes ofte bredere om beskyttelse av verdier, informasjon, drift og beredskap.

Hvem trenger en trygghetsstrategi?

Kommuner, bydeler, skoler, biblioteker, kjøpesentre, sentrumsforeninger, eiendomsselskaper, butikker, kjeder, transportknutepunkter og virksomheter med åpne publikumsområder kan ha nytte av en trygghetsstrategi.

Er ikke trygghet politiets ansvar?

Politiet har ansvar for å forebygge og bekjempe kriminalitet, men trygghet skapes av flere. Kommunen, arbeidsgiveren, gårdeieren, skolen, transportselskapet, næringslivet og den enkelte virksomhet har egne virkemidler og plikter. Strategien skal avklare hvem som gjør hva og når politiet skal involveres.

Holder det å gjøre en risikovurdering?

Nei. En risikovurdering er et viktig grunnlag, men en trygghetsstrategi må også prioritere tiltak, plassere ansvar, sikre gjennomføring og måle effekt over tid.

Må strategien inneholde kamera og vakthold?

Ikke nødvendigvis. Tiltakene skal velges ut fra problembildet. Bemanning, rutiner, opplæring, fysisk utforming, lys, renhold, aktivitet, sosial oppfølging, adgangskontroll, kamera og vakthold kan inngå i ulike kombinasjoner.

Hvordan måler man trygghet?

Ved å kombinere hendelsesdata, avvik, økonomiske tap, observasjoner og undersøkelser blant ansatte, kunder, elever, brukere eller innbyggere. Utviklingen må følges over tid og sammenlignes med et dokumentert utgangspunkt.

Hvor ofte bør strategien oppdateres?

Minst årlig, og alltid etter alvorlige hendelser, vesentlige endringer i kriminalitetsbildet, nye bygg eller driftsformer, endret åpningstid eller tiltak som ikke gir forventet effekt.

Kan Bysheriffen lage hele strategien?

Ja. Steinar Vadla Risa kan bistå fra den første kartleggingen til ferdig strategi, opplæring, gjennomføring og evaluering. Arbeidet tilpasses kommunen, virksomheten eller området og bygges på tilgjengelig kunnskap og praktiske observasjoner. Ring +47 90 75 58 11, eller bruk vårt kontaktskjema.