PLIVO i skolen – Elevene må få beredskapsopplæring
Norske skoler øver på å håndtere alvorlige voldshendelser. Politiet, brannvesenet, helsevesenet og de ansatte trener på beredskap. Men hva med elevene? Sikkerhetssjef Steinar Vadla Risa mener tiden er inne for å gi elevene alderstilpasset opplæring i hvordan de skal handle dersom livstruende vold rammer skolen.
PLIVO må inn på timeplanen
Hva gjør du dersom en bevæpnet person kommer inn på skolen din? Løper du? Gjemmer du deg? Låser du døren? Varsler du politiet? Eller tar du frem mobilen for å filme?
Dette er spørsmål norske elever bør få svar på før en alvorlig hendelse oppstår.
I en kronikk publisert i Utdanningsnytt tar jeg til orde for at norske skolemyndigheter må inkludere elevene i den forebyggende beredskapsopplæringen.
Bakgrunnen er blant annet en PLIVO-øvelse ved Vennesla ungdomsskole, der nødetatene og skolens ansatte trente på å håndtere et alvorlig angrep. Elevene deltok ikke.
Det er forståelig at barn og ungdom skal skjermes fra dramatiske øvelser med våpen, løsskudd og realistiske voldsscenarioer.
Men det betyr ikke at de skal skjermes fra kunnskap som kan redde liv.
Les hele kronikken i Utdanningsnytt:
Nå må PLIVO inn på timeplanen – Steinar Vadla Risa, 18. oktober 2026
Hva er PLIVO?
PLIVO står for pågående livstruende vold og beskriver situasjoner der en eller flere gjerningspersoner utøver alvorlig vold mot mennesker, og hvor rask innsats er nødvendig for å stanse volden og redde liv.
Politiet, brannvesenet og helsevesenet har egne prosedyrer for samhandling under slike hendelser.
PLIVO kan ramme skoler, kjøpesentre, arbeidsplasser, kollektivknutepunkter og andre steder der mange mennesker oppholder seg.
I en skole vil de første minuttene kunne bli avgjørende.
Nødetatene kan ikke være til stede overalt når volden starter. Derfor må skolens ansatte kjenne beredskapsplanene, og elevene må få kunnskap om hvordan de kan beskytte seg selv og andre.
Skoleberedskap må også omfatte elevene
Når en skole gjennomfører beredskapsøvelser, er det naturlig at ledelsen og de ansatte trener på varsling, evakuering, sikring av bygninger og samhandling med nødetatene.
Men elevene er den største gruppen mennesker på skolen.
De må vite hvor de kan komme seg ut, hvordan de skal forholde seg til varsling, og hva de bør gjøre dersom det oppstår en alvorlig trusselsituasjon.
Det betyr ikke at elever skal delta i nødetatenes operative PLIVO-øvelser.
De trenger ikke oppleve en simulert knivstikking eller møte maskerte personer som spiller angripere.
De trenger undervisning, samtaler og rolige, tilrettelagte øvelser.
Det er stor forskjell på å skremme elever og å forberede dem.
Hva bør elevene lære ved en PLIVO-hendelse?
Jeg mener norske skoler bør gi elevene grunnleggende og alderstilpasset beredskapsopplæring.
Denne bør omfatte:
- Varsling: Hvordan melde fra om en alvorlig trussel, og hvilken informasjon nødetatene trenger.
- Flukt: Hvordan finne og bruke trygge rømningsveier når det er mulig å komme seg unna.
- Skjul og beskyttelse: Hvordan søke trygg dekning dersom flukt ikke er mulig.
- Evakuering: Hvordan følge skolens beredskapsrutiner og instrukser fra ansvarlige voksne og nødetatene.
- Mobilbruk: Hvorfor mobilen først og fremst skal brukes til nødvendig varsling, og ikke til filming eller deling av en pågående voldshendelse.
- Forebygging: Hvorfor det er viktig å melde fra om alvorlige trusler, våpen og annen bekymringsfull atferd.
Opplæringen må tilpasses elevenes alder, modenhet og individuelle behov. Den skal gjennomføres under trygge rammer og med kvalifiserte voksne til stede.
Målet er å gi elevene handlingskompetanse uten å skape unødvendig frykt.
Erfaring fra mer enn 30 år med sikkerhet og kriminalitetsforebygging
Gjennom mer enn tre tiår har jeg arbeidet med sikkerhet, kriminalitetsforebygging, beredskap og håndtering av uønskede hendelser.
Jeg har blant annet arbeidet med sikkerhetsledelse, forebygging av vold, trusler, ran og tyverier på kjøpesentre, i butikker og andre virksomheter.
Som sikkerhetssjef i Vadla Trygghetsbyrå har jeg undervist ansatte og ungdommer i hvordan de kan forebygge kriminalitet, forstå risiko og håndtere krevende situasjoner.
Jeg står også bak undervisningskonseptet «Tyveri på timeplanen», der ungdom får kunnskap om butikktyveri, kriminalitet og konsekvensene av egne valg.
Denne erfaringen har lært meg én ting:
Beredskapsplaner har begrenset verdi dersom menneskene som skal bruke dem, ikke kjenner innholdet eller har øvd på hva de skal gjøre.
Det gjelder på arbeidsplassen, på kjøpesenteret og i skolen.
Kunnskap, rutiner og trening kan bidra til at mennesker tar bedre beslutninger når en alvorlig situasjon oppstår.
Skoleeiere og myndigheter må ta ansvar
Ansvaret for skoleberedskap kan ikke overlates til den enkelte lærer eller rektor alene.
Kommuner, fylkeskommuner og skoleledelse må sørge for at beredskapsplanene er oppdaterte, kjent blant de ansatte og tilpasset den enkelte skole.
Jeg mener også at skolemyndighetene, i samarbeid med relevante beredskapsmyndigheter, bør utvikle tydeligere anbefalinger for hvordan elever kan få praktisk og alderstilpasset opplæring ved alvorlige voldshendelser.
Dette bør inngå i skolens systematiske arbeid med sikkerhet og beredskap.
Elevene må få kunnskap om hvordan de skal varsle, flykte, søke beskyttelse og følge instrukser dersom en alvorlig hendelse oppstår.
Fra «Tyveri på timeplanen» til PLIVO på timeplanen
Da jeg utviklet «Tyveri på timeplanen», var målet å gi ungdommer kunnskap om kriminalitet og forebygging.
Den kunnskapen er fortsatt viktig.
Men dagens risikobilde gjør at vi også må snakke med ungdom om vold, trusler og beredskap.
Ungdommer ferdes på skoler, kjøpesentre, kollektivknutepunkter, festivaler og andre offentlige møteplasser.
Det er steder hvor de bør kjenne grunnleggende prinsipper for egen sikkerhet.
Vi lærer barn å håndtere brannalarm og evakuering. Da bør vi også kunne gi ungdommer grunnleggende kunnskap om hva de skal gjøre dersom alvorlig vold oppstår.
Trygghet krever kunnskap, øvelse og handling
Det er bra at nødetatene trener på PLIVO. Det er nødvendig at skolens ansatte kjenner beredskapsplanene.
Men det er elevene som sitter i klasserommene når skoledagen starter.
Dersom en alvorlig voldshendelse oppstår, er det de som må ta de første valgene før hjelpen kommer.
Da holder det ikke at beredskapen ligger i en perm på rektors kontor.
PLIVO må inn på timeplanen. Elevene skal ikke skremmes. De skal forberedes.
Foredrag, opplæring og rådgivning om sikkerhet og beredskap
Vadla Trygghetsbyrå arbeider med kriminalitetsforebygging, risikovurdering, sikkerhetsledelse, kurs og foredrag.
Vi bistår virksomheter med å forstå risiko, utvikle forebyggende tiltak og styrke tryggheten for ansatte, kunder og besøkende.
Vi deler også vår erfaring og kunnskap om kriminalitetsutvikling, vold, trusler og beredskap med skoler og andre som arbeider med ungdom.
Ønsker din skole, kommune eller virksomhet et foredrag eller en faglig samtale om trygghet, kriminalitetsforebygging og beredskap?
Ta kontakt med Vadla Trygghetsbyrå for å diskutere behov og mulige tiltak.
Steinar Vadla Risa
Sikkerhetssjef i Vadla Trygghetsbyrå, foredragsholder og rådgiver innen kriminalitetsforebygging og trygg byutvikling.
Opprinnelig kronikk: Nå må PLIVO inn på timeplanen – Utdanningsnytt, 18. oktober 2026
Be om forslag til innhold og opplegg for «Vold, trusler, PLIVO og konflikthåndtering». Kontakt meg.
Ofte stilte spørsmål om PLIVO og skoleberedskap
Hva betyr PLIVO?
PLIVO betyr pågående livstruende vold. Begrepet brukes om alvorlige voldshendelser der rask innsats fra nødetatene er nødvendig for å stanse volden og redde liv.
Bør elever delta i PLIVO-øvelser?
Steinar Vadla Risa mener elever bør få alderstilpasset beredskapsopplæring, men ikke delta som statister i dramatiske, operative PLIVO-øvelser. Undervisningen bør omfatte varsling, flukt, beskyttelse og evakuering.
Hvem har ansvaret for beredskap i skolen?
Skoleeier og skoleledelse har ansvar for at skolen arbeider systematisk med sikkerhet og beredskap innenfor gjeldende regelverk. Beredskapsplanene må være kjent, tilpasset skolen og følges opp med relevant opplæring og øvelser.
Hvem er Steinar Vadla Risa?
Steinar Vadla Risa er sikkerhetssjef i Vadla Trygghetsbyrå og har mer enn 30 års erfaring med sikkerhet, kriminalitetsforebygging og trygghetsarbeid. Han er foredragsholder, rådgiver og initiativtaker til undervisningskonseptet «Tyveri på timeplanen».
Ønsker du mer informasjon om kriminalitetsforebyggende tiltak? Ring Steinar Vadla Risa, tlf. 90 75 58 11, sikkerhetssjef i Vadla Trygghetsbyrå 2025
Følg meg på LinkedIn
Jeg legger ofte ut artikler og kommentarer på LinkedIn. Knytt kontakt om du vil 😎
Privatetterforskning – Utredning – Rådgiving – Sikkerhetsledelse
✅ Kontakt Steinar Vadla Risa på +47 90 75 58 11, eller epost steinar@bysheriffen.no
