Den fysiske handelen har ikke råd til å tape trygghetskampen
Risikobildet i norsk handel er i endring. Kriminalitet og utrygghet handler ikke lenger bare om svinn, tyveri og tapte varer. Det påvirker medarbeidere, kunder, kundestrøm, lønnsomhet og i ytterste konsekvens verdien av handels- og kjøpesentereiendom. Fysisk handel tåler ikke en utrygg fremtid. Nå må handelsnæringen og politikerne våkne. Faresignalene har blinket i årevis, og kan ikke lenger ignoreres.
Av Steinar Vadla Risa, sikkerhetssjef, rådgiver og foredragsholder i Bysheriffen – Vadla Trygghetsbyrå. Publisert august 2026.
I mange år handlet sikkerhetsarbeidet først og fremst om svinn, butikktyveri og bruttofortjeneste. Det gjør det fortsatt.
Men noe har endret seg.
Det er blitt tøffere å jobbe i butikk. Noen steder er det også blitt farligere.
Etter mer enn 30 år med svinn, butikktyveri og sikkerhet i handelen ser jeg at oppmerksomheten flyttes. I dag bruker jeg stadig mer tid på noe langt viktigere enn å beskytte varer:
Å beskytte mennesker.
Butikkansatte møter aggressive tyver, trusler og vold. Vektere håndterer konflikter butikkmedarbeidere ikke bør stå alene i. Samtidig henlegges mye av hverdagskriminaliteten.
Dette er ikke krisemaksimering. Det er et endret risikobilde som handels- og kjøpesenternæringen må forholde seg til.
Butikktyveriet er i endring
Butikktyveriene har økt. Den grove volden blant unge øker, og ungdomskriminaliteten går ikke nødvendigvis ned – den blir eldre.
Problemene følger med ungdommene inn i aldersgruppen 18–22 år, der politiet registrerer en tydelig økning i anmeldelser.
Kriminalitet mot handelen har i Sverige blitt så omfattende at Svensk Handel har gjort trygghet og sikkerhet til en næringspolitisk hovedsak. Nær halvparten av handelsbedriftene rapporterer at de rammes.
Ansatte bekymrer seg for vold og trusler, og bedrifter får problemer med å beholde og rekruttere medarbeidere.
Dette er personalpolitikk med store bokstaver.
Danmark sliter med den samme utviklingen. Butikktyveriene har økt kraftig, og dansk handel bruker store ressurser på å finne nye løsninger.
Vi ser de samme tegnene her hjemme.
Norske medier har skrevet om massive kjøtt-tyverier. Kjøtt, kaffe, kosmetikk og andre lett omsettelige varer er attraktive tyveriobjekter. I flere saker handler det ikke om eget forbruk. Tyveriene er systematiske og inngår i et illegalt videresalgsmarked.
Før snakket vi om butikktyver. Nå må vi også snakke om kriminelle forretningsmodeller.
Men regningen stopper ikke ved butikkdøren.
Det er her kjøpesenterledere, eiendomsaktører og gårdeiere bør følge ekstra godt med.
Trygghet er næringspolitikk
Oslo Handelsstands Forening, nå Oslo Næringsforening, har tidligere vist til undersøkelser der mange oppgir at de opplever byen som utrygg.
Det er ikke bare et problem for politiet og kommunen.
Det er et problem for handelsplassene.
Utrygghet påvirker hvor vi går, når vi går – og om vi går.
Når kveldene blir mørkere, finnes konkurrenten bare noen tastetrykk unna hvis kunden kvier seg for å gå fra kollektivknutepunktet og inn til kjøpesenteret.
Sofakroken føles trygg. Nettbutikken er alltid åpen.
Det bør bekymre den fysiske handelsnæringen.
Når folk holder seg hjemme, taper butikken omsetning. Kjøpesenteret taper kundetrafikk og serveringsstedet taper gjester.
Over tid påvirkes leietakermiks, attraktivitet, eiendomsverdier og investeringsvilje.
Kriminalitet endrer først menneskers adferd – deretter påvirkes økonomien.
Den fysiske handelen kan konkurrere med netthandel på mye, men den kan ikke tape på trygghet.
Handelsplassen trenger en trygghetsstrategi
Vi vil ha levende butikker, attraktive kjøpesentre og aktive møteplasser – også etter at mørket har falt på.
Da holder det ikke med flere vektere etter at problemene allerede har oppstått.
Handelsplasser trenger en proaktiv trygghetsstrategi.
Den må bygge på et kunnskapsbasert risikobilde:
Hva skjer? Hvor skjer det? Når skjer det? Hvem rammes? Hva opplever medarbeiderne og kundene? Og hvilke tiltak virker?
Trygghetsarbeidet må omfatte hele handelsplassen. Ikke bare innsiden av butikkene, men også parkeringsområder, inngangspartier, kollektivknutepunkter og kundenes og medarbeidernes ferdselsveier til og fra området.
Trygghet må kartlegges, tiltak må settes inn – og effekten må måles.
Trygghet bør vurderes før eiendommen kjøpes
For eiendomsaktører bør trygghet vurderes før investeringer gjøres.
Jeg har tidligere tatt til orde for Trygghets-Due Diligence.
Når investorer og kjøpesenteraktører vurderer en handelseiendom, bør områdets kriminalitet, utrygghet, politiets kapasitet og utviklingen i nærmiljøet vurderes like selvfølgelig som teknisk tilstand, leietakermiks og økonomi.
For trygghet påvirker verdier.
Dette er nettopp grunnen til at jeg mener alle større eiendomsinvesteringer bør inneholde en trygghets-Due Diligence.
Når kriminalitet blir et forretningsvilkår
Det gjelder ikke bare store kjøpesentre.
Det gjelder også nærbutikken, kiosken og bensinstasjonen.
Hvis én medarbeider på kveldsvakt ikke lenger oppleves som forsvarlig, må det kanskje være to. Kanskje må vektertjenester kjøpes inn, eller butikken må stenge tidligere.
I bransjer med små marginer kan dette være forskjellen mellom overskudd og underskudd.
Da er kriminalitet blitt et forretningsvilkår.
Det er derfor jeg reagerer når butikktyveri fortsatt behandles som en fillesak av storsamfunnet.
Når anmeldelser henlegges, synker anmeldelsesviljen. Da blir kriminaliteten mindre synlig i statistikkene, men den blir ikke borte.
Regningen flyttes bare fra rettsstaten til næringslivet.
Det forebyggende arbeidet virker
Kjøpesentre og butikker må arbeide mer kunnskapsbasert.
Kartlegg kriminaliteten. Identifiser gjengangerne. Tren medarbeiderne. Bruk vektere målrettet. Anmeld. Del kunnskap på tvers av aktørene. Og mål om tiltakene virker.
Etter tusenvis av tyverisaker vet jeg av egen erfaring at det nytter å være konsekvent og langsiktig i det forebyggende arbeidet.
Godt sikkerhetsarbeid reduserer svinn, men gevinsten i årene som kommer er langt større enn bare bedre bruttofortjeneste.
Det handler om medarbeidere som føler seg trygge på jobb.
Kunder som ønsker å komme tilbake.
Leietakere som ønsker å bli.
Og investorer som fortsatt har tro på handelsplassen.
Trygg handel er god personalpolitikk – og god næringspolitikk.
Bysheriffens vurdering
Trygghet er blitt et forretningsvilkår.
En handelsplass som oppleves utrygg risikerer ikke bare mer kriminalitet. Den risikerer færre kunder, høyere sikkerhetskostnader, vanskeligere rekruttering og redusert attraktivitet for leietakere og investorer.
Derfor bør trygghet behandles som en del av virksomhetens strategi – ikke bare som et sikkerhetstiltak når noe allerede har skjedd.
Ofte stilte spørsmål om butikktyveri og trygg handel
Hva er en trygghetsstrategi for et kjøpesenter?
En trygghetsstrategi er en langsiktig og kunnskapsbasert plan for hvordan kjøpesenteret skal forebygge kriminalitet og skape trygghet for medarbeidere, kunder og leietakere. Den bør bygge på kartlegging av hendelser, risikoområder, tidspunkt, gjengangere og medarbeidernes og kundenes erfaringer. Tiltakene må evalueres for å se om de faktisk virker.
Hvordan kan butikker redusere butikktyveri?
Erfaring viser at enkeltstående tiltak sjelden er nok. Butikker bør kartlegge når og hvordan tyveriene skjer, identifisere gjengangere, lære opp medarbeiderne, bruke vektere målrettet, anmelde kriminalitet og samarbeide med andre aktører. Kontinuitet og konsekvent oppfølging er avgjørende.
Hvorfor er trygghet viktig for et kjøpesenter?
Trygghet påvirker mer enn kriminalitetsnivået. Den kan påvirke medarbeidernes arbeidsmiljø, kundenes valg av handelsplass, kundetrafikk, åpningstider, leietakernes attraktivitet og investeringsviljen. En trygg handelsplass har derfor også en økonomisk verdi.
Hva er Trygghets-Due Diligence?
Trygghets-Due Diligence er en systematisk vurdering av kriminalitet, utrygghet og andre trygghetsfaktorer før en større eiendomsinvestering. Målet er å supplere den økonomiske, juridiske og tekniske gjennomgangen med kunnskap om forhold som kan påvirke mennesker, kundestrømmer, leietakere og eiendommens langsiktige attraktivitet.
Er butikktyveri bare et spørsmål om svinn?
Nei. Butikktyveri gir økonomiske tap, men kan også skape konflikter, trusler og utrygghet for medarbeidere og kunder. Når kriminaliteten påvirker bemanning, vekterbehov, åpningstider eller kundenes adferd, blir butikktyveri også et arbeidsmiljø- og næringspolitisk spørsmål.
Om Steinar Vadla Risa
Steinar Vadla Risa er sikkerhetssjef, rådgiver og foredragsholder i Vadla Trygghetsbyrå.
Han har mer enn 30 års erfaring med svinn, butikktyveri, kriminalitetsforebygging og trygghet i handelsnæringen, og har arbeidet praktisk med tusenvis av tyverisaker.
Gjennom arbeidet med butikker, kjeder og kjøpesentre bistår han med risikokartlegging, svinnanalyse, sikkerhetsledelse, opplæring og praktiske trygghetstiltak.
Hans faglige utgangspunkt er enkelt:
Trygghet skapes gjennom kunnskap, konsekvens, langsiktighet og kontinuitet.
Trenger dere bedre kontroll på svinn, kriminalitet og trygghet?
Vadla Trygghetsbyrå bistår butikker, kjeder, kjøpesentre og eiendomsaktører med å kartlegge risiko og omsette kunnskapen i praktiske tiltak.
Arbeidet kan omfatte svinnanalyse, risikokartlegging, trygghetsstrategi, sikkerhetsledelse, opplæring av medarbeidere og vurdering av kriminalitets- og trygghetsrisiko knyttet til handelsplasser og eiendom.
Målet er mindre svinn, færre hendelser, tryggere medarbeidere og mer attraktive handelsplasser.
Stopp butikktyven. Det kan læres på våre tyverikurs.
Følg meg på LinkedIn
Jeg legger ofte ut artikler og kommentarer på LinkedIn. Knytt kontakt om du vil 😎
Foredrag og workshops
Vil du lære mer om trender i kriminalitetsbildet i Norge? BySheriffen holder engasjerende foredrag og workshops om sikkerhet, svinnreduksjon og kriminalitetsforebygging.
