Kriminalitet må inn i integreringsdebatten – Norge bør lære av Danmark

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng erkjenner at integreringen ikke har vært god nok. Likevel mangler kriminalitet som eget målepunkt når regjeringen vil kartlegge utviklingen i norske kommuner. Det er vanskelig å forstå når Danmark måler nettopp kriminalitet, utsatte boligområder og parallellsamfunn som en del av integreringspolitikken.

Av Steinar Vadla Risa, sikkerhetssjef, rådgiver og foredragsholder i Bysheriffen – Vadla Trygghetsbyrå. Publisert august 2026.

Denne fagartikkelen bygger på min kronikk «Kartlegger integrering – unngår kriminalitet», som først ble publisert i Nettavisen 11. august 2026. Her utdyper jeg hvorfor kriminalitet, trygghet, foreldreinvolvering og lokale utviklingstrekk må inngå i en kunnskapsbasert integreringspolitikk.

Les den opprinnelige kronikken i Nettavisen.

Kort svar: Hvorfor må kriminalitet inngå i integreringspolitikken?

Kriminalitet må kartlegges fordi en integreringspolitikk ikke kan vurderes bare ut fra arbeid, inntekt og språkkunnskaper. Den må også måles på trygghet, ungdomskriminalitet, gjengangere, sosial kontroll og utviklingen i utsatte boligområder.

Innvandring forklarer ikke kriminalitet alene. Alder, kjønn, fattigdom, rus, utenforskap og sosioøkonomiske forhold betyr mye. Men kultur, foreldreroller, normkonflikter og mangelfull integrering kan heller ikke fritas fra undersøkelse og debatt.

Åpne og etterprøvbare tall gjør det mulig å skille den lovlydige majoriteten med innvandrerbakgrunn fra det lille mindretallet som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet. Kunnskap er ikke stigmatisering. Kunnskap er grunnlaget for tiltak som virker.

Danmark måler hele integreringsbildet

Kjersti Stenseng fortjener honnør for å erkjenne at integreringen ikke er god nok. Hun peker på arbeidsledighet, lavinntekt, levekårsproblemer og uønsket sekundærflytting av flyktninger.

Men når hun kommer til kriminaliteten, åpner hun døren bare på gløtt.

Danmarks Integreringsbarometer måler utviklingen innenfor ni områder:

1. Arbeid
2. Utdanning
3. Språkkunnskaper
4. Medborgerskap
5. Likebehandling
6. Selvbestemmelse
7. Offentlig forsørgelse
8. Utsatte boligområder
9. Kriminalitet

Kriminalitetsmålet er tydelig: Færre innvandrere og etterkommere med ikke-vestlig opprinnelse skal begå kriminalitet.

Utviklingen kan følges over tid og sammenlignes mellom kommuner. Politikere, medier og innbyggere kan dermed se hvor integreringen lykkes, hvor den svikter, og om tiltakene faktisk virker.

Stenseng viser til den danske modellen. Men i regjeringens varslede norske kartlegging fremhever hun segregering, marginalisering og utenforskap – uten å gjøre kriminalitet til et like tydelig målepunkt.

Hun låner den danske åpenheten, men utelater det vanskeligste.

Erfaringen min gir grunn til bekymring

Jeg har arbeidet med sikkerhet, trygghet, kriminalitetsforebygging og tapsbegrensning i mer enn 30 år. Gjennom praktisk arbeid i Norge, Sverige og Danmark har jeg fulgt kriminalitetsutviklingen tett – i gater, butikker, kjøpesentre, virksomheter og offentlige miljøer.

Jeg har sett hvordan problemer som først blir beskrevet som enkelthendelser, kan utvikle seg til vedvarende utrygghet når samfunnet reagerer for sent. Jeg har også sett hvor viktig forebygging, tydelig ledelse, konsekvente grenser og samarbeid mellom politi, kommune, skole, foreldre og næringsliv er.

Resultatene ute i gatene er fasiten. Hvis mennesker endrer bevegelsesmønster, ansatte føler seg utrygge, lærere går hjem og gråter eller butikker må bruke stadig større ressurser på vold, tyverier og konflikter, hjelper det lite at myndighetene forsikrer oss om at satsingen er historisk.

Trygghet må måles i faktisk tilstedeværelse, forebygging, oppfølging og resultater.

Hva skjer i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden?

Fredrikstad, Sarpsborg og Halden er fortsatt trygge byer for de fleste. Men det betyr ikke at alle utviklingstrekk kan avfeies.

Spørsmålet er om byene følger noen av de samme mønstrene som er dokumentert andre steder: en liten gruppe gjengangere, grovere vold, ran, narkotika, knivbæring, digitale konflikter og kriminelle nettverk som rekrutterer stadig yngre barn.

Politiet sitter på lokal kunnskap som bør sammenstilles og offentliggjøres. En norsk kartlegging bør vise utviklingen i kriminalitet, gjengangere, alder og andre relevante bakgrunnsvariabler kommune for kommune.

Dataene må presenteres med nødvendige nyanser. Men de må presenteres.

Uten fakta får vi rykter på den ene siden og berøringsangst på den andre.

Alvorlig vold i Fredrikstad

Samme helg som Stensengs innlegg ble publisert, rykket politiet ut etter en alvorlig voldshendelse på Holmen i Fredrikstad. To menn ble sendt til sykehus, og tre menn ble siktet for grov kroppsskade.

Hadde hendelsen tilknytning til et kriminelt miljø? Var den en del av en større konflikt?

Det vet jeg ikke.

Saken dokumenterer heller ingen sammenheng med innvandring. Hver hendelse skal vurderes på grunnlag av det vi faktisk vet. Nettopp derfor trenger samfunnet bedre lokale data – slik at vi kan skille dokumenterte utviklingstrekk fra antakelser.

Enkelthendelser beviser ikke en samfunnsutvikling. Men summen av hendelser kan vise et mønster som politikere og myndigheter har plikt til å undersøke.

Varslene fra Fredrikstad-skolen

Varslene fra Fredrikstad-skolen er minst like alvorlige.

På to år ble det registrert nesten 1.800 avviksmeldinger om sikkerhet og arbeidsmiljø ved barne- og ungdomsskolene. Lærere har fortalt om slag, grove krenkelser og drapstrusler. Noen går hjem og gråter. Andre slutter å rapportere fordi de opplever at ingenting skjer.

Når det ekstreme blir normalt, har samfunnet flyttet grensen for hva ansatte og elever forventes å tåle.

Ikke alle skoleavvik kan forklares med innvandring. Det ville vært både uriktig og urimelig. Men skolene og kommunene må kunne undersøke hvilken betydning språkproblemer, manglende foreldreinvolvering, normkonflikter, sosial kontroll og svak grensesetting har.

Integrering handler også om foreldre som lærer norsk, møter skolen, følger barnas fysiske og digitale liv og setter tydelige grenser.

Å undersøke slike sammenhenger er ikke intoleranse. Det er ansvarlig forebygging.

Råere ungdomsvold i Sarpsborg og Øst politidistrikt

Politiet i Sarpsborg har fortalt om planlagte overfall, ran, fornedring, narkotika og våpen. Konflikter bygges opp i sosiale medier og lukkede grupper før de får et voldelig utløp.

I Øst politidistrikt økte antallet voldssaker med gjerningsperson under 18 år fra 666 til 789 på ett år. Politiet beskriver mer vold, trusler og knivbæring – og nettverk som rekrutterer barn.

Sarpsborg har samtidig oppnådd en lokal nedgang i registrert ungdomskriminalitet gjennom målrettet forebygging og samarbeid. Det viser noe viktig: Utviklingen er ikke uunngåelig. Tidlig innsats, kunnskap, tilstedeværelse og samordnet arbeid kan gi resultater.

Men da må vi kjenne problemene og våge å beskrive dem presist.

Overrepresentasjon må undersøkes – ikke brukes til generalisering

KS’ rapport om ungdomskriminalitet i storbyene viser at enkelte kommuner rapporterer overrepresentasjon blant ungdom med innvandrerbakgrunn. Politiet og kommunene fremhever samtidig at det ofte er en liten gruppe svært aktive gjengangere som står bak mange hendelser.

Det er avgjørende å holde to tanker i hodet samtidig:

Den store majoriteten av mennesker med innvandrerbakgrunn er lovlydige, arbeider, utdanner seg og bidrar til fellesskapet.

Samtidig må samfunnet kunne kartlegge om bestemte grupper eller miljøer er overrepresentert innen alvorlig vold, personran, narkotikasalg og gjentatt ungdomskriminalitet.

Hvis overrepresentasjon finnes, må vi undersøke hvorfor. Hvis den ikke finnes lokalt, skal også det dokumenteres.

Dataene må justeres og analyseres i lys av alder, kjønn, inntekt, bosted, utdanning og sosiale forhold. Men slike forklaringsvariabler må ikke brukes som en begrunnelse for å stanse undersøkelsen.

Integrering handler også om kultur og normer

Fattigdom og utenforskap betyr mye. Gode språkkunnskaper, arbeid, utdanning, stabile boforhold og muligheten til å delta i samfunnet er avgjørende.

Men integreringsdebatten kan ikke stoppe der.

Vi må også kunne diskutere:

• Foreldrenes ansvar og tilstedeværelse
• Oppdragelse og grensesetting
• Maskulinitetsidealer og synet på vold
• Æresnormer og negativ sosial kontroll
• Klanlojalitet og parallelle autoritetsstrukturer
• Tillit til politi, skole og offentlige institusjoner
• Respekt for norske lover og samfunnets spilleregler

Innvandring forklarer ikke kriminalitet alene. Men kultur og integrering kan heller ikke fritas fra debatten.

Det er mulig å være tydelig på dette og samtidig stå fast på at mennesker skal vurderes som individer – ikke dømmes ut fra bakgrunn.

Dette bør en norsk integreringskartlegging måle

En norsk modell bør minst vise utviklingen innenfor:

• Arbeid, utdanning og inntekt
• Norskferdigheter
• Gjennomføring i videregående skole
• Offentlig forsørgelse
• Boforhold og geografisk segregering
• Foreldreinvolvering og kontakt med skolen
• Negativ sosial kontroll og æresrelaterte utfordringer
• Ungdomskriminalitet og gjengangere
• Vold, personran, narkotikasalg og våpen
• Rekruttering av barn til kriminelle miljøer
• Tillit og opplevd trygghet i lokalsamfunnet

Tallene må publiseres over tid og på kommunenivå der personvernet tillater det. Kartleggingen må følges av konkrete mål, ansvarlige aktører og frister for tiltak.

En rapport som bare registrerer problemene, skaper ikke trygghet. Kunnskapen må omsettes i handling.

Kommunene trenger lokale trygghetsstrategier

Kommuner bør utarbeide egne trygghetsstrategier basert på dokumenterte lokale utfordringer. En slik strategi bør samle skole, politi, barnevern, utekontakt, næringsliv, frivillighet, foreldre og eiendomsaktører rundt en felles virkelighetsforståelse.

Strategien må blant annet avklare:

• Hvilke steder og tidspunkter har størst risiko?
• Hvilke miljøer rekrutterer barn og ungdom?
• Hvem er gjengangerne, og hvem har oppfølgingsansvaret?
• Hvordan skal vold og trusler i skolen håndteres?
• Hvordan sikres rask informasjonsdeling innenfor lovens rammer?
• Hvordan følges ofrene opp?
• Hvilke tiltak virker, og hvordan måles resultatene?

Politiet kan ikke løse dette alene. Men politiet må være synlig, tilgjengelig og tydelig. Regjeringens politisatsing må derfor måles i patruljer, forebyggere, etterforskere og oppfølging av anmeldelser – ikke i superlativer.

Min oppfordring til Kjersti Stenseng

Ta kriminaliteten ut av den danske parentesen.

Gi Norge en åpen integreringskartlegging som måler hele virkeligheten – også ungdomskriminalitet, gjengangere, vold, sosial kontroll og utviklingen i utsatte boligområder.

Kom deretter til søndre Østfold. Møt politiet, lærerne, foreldrene, næringslivet og ofrene. Fortell hva regjeringen konkret vil gjøre, hvem som har ansvaret, og når innbyggerne skal kunne forvente resultater.

Fredrikstad, Sarpsborg og Halden er fortsatt trygge byer for de fleste. Men når alvorlige voldshendelser blir vanligere og grensene flyttes, må samfunnet reagere før utryggheten fester seg.

Resultatene ute i gatene er fasiten.

Trenger din kommune eller virksomhet en trygghetsstrategi?

Jeg bistår kommuner, kjøpesentre, handelsvirksomheter og andre organisasjoner med å forstå kriminalitetsbildet og omsette kunnskap til praktiske tiltak.

Med mer enn 30 års erfaring arbeider jeg blant annet med:

• Risiko- og trygghetsvurderinger
• Kriminalitetsforebyggende strategier
• Svinnreduksjon og avdekking av svinnkilder
• Sikkerhetsledelse og beredskap
• Trygghet i kjøpesentre, handelsområder og offentlige miljøer
• Foredrag og workshops om kriminalitetsutvikling, ungdomsvold og forebygging

Ta kontakt med Steinar Vadla Risa på telefon +47 90 75 58 11 for en uforpliktende samtale.

Bysheriffen bidrar til trygghet og trivsel, øker virksomhetens bruttofortjeneste og avdekker svinnkilder.

Ofte stilte spørsmål

Hva er Danmarks Integreringsbarometer?

Det er et offentlig verktøy som følger integreringen over tid. Det måler arbeid, utdanning, språk, medborgerskap, likebehandling, selvbestemmelse, offentlig forsørgelse, utsatte boligområder og kriminalitet.

Hvorfor bør kriminalitet inngå i norsk integreringspolitikk?

Fordi integrering også handler om trygghet, respekt for lover og deltakelse i samfunnets fellesskap. Kriminalitetsdata kan vise om tiltak virker, hvor problemene er størst, og hvor forebyggende ressurser bør settes inn.

Betyr dette at innvandring alene forklarer kriminalitet?

Nei. Kriminalitet påvirkes blant annet av alder, kjønn, fattigdom, rus, oppvekstvilkår og utenforskap. Men mulige sammenhenger med integrering, foreldreroller, kultur og normkonflikter må også kunne undersøkes.

Er det stigmatiserende å publisere slike tall?

Ikke dersom tallene er korrekte, nyanserte og presenteres ansvarlig. Åpen kunnskap kan beskytte den lovlydige majoriteten ved å rette oppmerksomheten mot de miljøene og gjengangerne som faktisk skaper problemer.

Hva er en lokal trygghetsstrategi?

Det er en kunnskapsbasert plan som identifiserer lokale risikoforhold, fordeler ansvar og beskriver konkrete forebyggende tiltak. Strategien bør samle kommune, politi, skole, foreldre, næringsliv og andre relevante aktører.

Ønsker du foredrag, rådgivning eller bistand innen trygghetsledelse?

Følg meg på LinkedIn

Jeg legger ofte ut artikler og kommentarer på LinkedIn. Knytt kontakt om du vil 😎

Privatetterforskning – Utredning – Rådgiving – Sikkerhetsledelse