Norge har allerede svenske tilstander – hør Bysheriffen i Mr. Modig

Kriminaliteten i Norge er i endring. Unge rekrutteres til alvorlige oppdrag, narkotikaomsetningen driver store deler av kriminaliteten, og næringslivet betaler en stadig større del av regningen. I en nesten tre timer lang samtale med Svein Harald Røine i podkasten Mr. Modig forklarer jeg hvorfor Norge må våkne, før utviklingen blir enda vanskeligere å snu.

Jeg har arbeidet med kriminalitet, svinnforebygging og sikkerhetsledelse i over 30 år. Gjennom disse årene har jeg avslørt mer enn 4000 butikktyver, avdekket interne underslag og bistått handelsbedrifter og kjøpesentre med å skape tryggere og mer lønnsomme møteplasser.

Erfaringen har lært meg én ting:

Kriminaliteten rammer aldri bare den som blir utsatt direkte. Den påvirker ansatte, kunder, familier, lokalsamfunn, bedrifter og tilliten til hele rettsstaten.

Det er dette samtalen med Svein Harald Røine handler om.

Hør hele samtalen med Mr. Modig

Episoden har fått tittelen:

«Norge har allerede svenske tilstander, sier Steinar Vadla Risa – Bysheriffen»

I løpet av to timer og 52 minutter snakker vi åpent om kriminalitetsutviklingen i Norge, erfaringene fra Sverige, ungdomskriminalitet, butikktyverier, narkotika, politiressurser, næringslivets ansvar og hva som må gjøres før problemene vokser seg større.

Hør på Spotify

Hør episoden på Apple Podcasts

👉 Se og hør den på YouTube.

Norge har allerede svenske tilstander

Uttrykket «svenske tilstander» blir ofte brukt som om det beskriver noe som kanskje kan ramme Norge langt frem i tid.

Jeg mener det er feil.

Vi har allerede svenske kriminelle nettverk som opererer i Norge. Norske ungdommer rekrutteres til vold, narkotikaomsetning og andre kriminelle oppdrag. Skytinger, eksplosjoner og alvorlige trusler er ikke lenger fenomener vi bare leser om fra svenske byer.

Forskjellen mellom Norge og Sverige handler først og fremst om omfang.

Utviklingen er kommet lenger i Sverige, men flere av mekanismene er de samme: narkotikamarkeder, kriminelle nettverk, unge utførere, sosial kontroll, taushetskultur og vold som brukes for å beskytte markedene.

Derfor mener jeg at diskusjonen om hvorvidt Norge har svenske tilstander, har kommet på etterskudd.

Spørsmålet er ikke om kriminaliteten har krysset grensen.

Spørsmålet er hvor langt vi lar den utvikle seg før vi setter inn kraftfulle tiltak.

Narkotika er drivstoffet

Skal vi forstå den organiserte kriminaliteten, må vi følge pengene.

Narkotika er drivstoffet i store deler av den kriminelle økonomien. Salget skaper inntektene som finansierer nettverkene, og kontrollen over markedet skaper konfliktene.

Når narkotika blir lett tilgjengelig og prisene holdes lave, er det et tegn på at distribusjonen fungerer. Varene må fraktes, oppbevares, fordeles, selges og betales. Bak det synlige gatesalget finnes det en omfattende logistikk.

Dette handler nettopp om logistikk.

Barn og ungdom kan brukes fordi de er lette å påvirke, billige å rekruttere og mindre utsatt for strafferettslige konsekvenser enn voksne. Oppdragene kan begynne med å oppbevare noe, levere en pakke eller holde utkikk.

Derfra kan veien inn i alvorligere kriminalitet bli kort.

De fleste ungdommer er lovlydige – men det er ikke der problemet ligger

Når ungdomskriminalitet diskuteres, får vi ofte høre at de fleste barn og unge er snille og lovlydige.

Det er riktig. Men det løser ingenting.

Et lite antall svært aktive ungdommer kan stå bak et stort antall lovbrudd og skape betydelig frykt i et helt nærmiljø. Det er verstingene som raner, truer, utøver vold og rekrutterer andre.

Én liten gruppe kan gjøre en skole, en møteplass, et kjøpesenter eller en hel bydel utrygg.

Derfor må vi klare to ting samtidig:

Vi skal forebygge at barn faller inn i kriminalitet. Samtidig må samfunnet reagere raskt og tydelig når kriminaliteten først skjer.

Forebygging uten konsekvens virker ikke.

Taushetskulturen beskytter de kriminelle

En av de farligste endringene vi ser, er at barn og ungdom ikke tør å fortelle hva de vet.

Ingen vil bli stemplet som en «snitch».

Kriminelle miljøer bygger makt gjennom frykt. De trenger ikke kontrollere alle mennesker i et område. Det holder at mange nok tror det får konsekvenser å snakke.

Når ofre og vitner er mer redde for gjerningspersonene enn de har tillit til at politiet kan beskytte dem, har rettsstaten et alvorlig problem.

Tilliten til politiet skapes ikke gjennom pressemeldinger. Den bygges ute blant mennesker – på gatene, i skolene, på kjøpesentrene og der barn og ungdom faktisk oppholder seg.

Politiet må være synlig før noe skjer, ikke bare komme etterpå for å registrere skaden.

Hverdagskriminalitet er rettsstatens temperaturmåler

Butikktyveri, trusler, skadeverk, svindel og mindre voldshendelser blir ofte omtalt som mindre alvorlig kriminalitet.

For den som rammes, er den ikke liten.

Dette er kriminaliteten folk flest møter i hverdagen. Det er også her mange opplever om politiet og rettsstaten fungerer.

Når anmeldelser henlegges, politiet ikke kommer og gjerningspersonene raskt er tilbake, sendes det et tydelig signal: Risikoen ved å begå kriminalitet er liten.

Det påvirker både lovlydige mennesker og kriminelle aktører.

Hverdagskriminalitet er rettsstatens temperaturmåler.

Når samfunnet ikke klarer å reagere på kriminaliteten folk ser og opplever, svekkes tilliten til politiet, myndighetene og den politiske ledelsen.

Til slutt kan mennesker begynne å snakke om å ordne opp selv.

Da har vi beveget oss inn i et farlig landskap.

Butikktyveri er ikke bare en kostnad for butikken

Gjennom mer enn tre tiår i sikkerhetsbransjen har jeg sett hvordan butikktyveriet har forandret seg.

Vi har fortsatt personer som stjeler impulsivt eller som følge av rus og økonomiske problemer. Men vi ser også profesjonelle aktører, organiserte grupper og tyverier som inngår i en større kriminell økonomi.

Tyvegods skal omsettes. Det krever mottakere, transport, salgsflater og betalingsløsninger.

Butikktyveri kan derfor ikke reduseres til et spørsmål om en vare som forsvinner fra en hylle.

Tapene påvirker bruttofortjenesten, prisene, arbeidsmiljøet, bemanningen og kundeopplevelsen. Ansatte må håndtere trusler, aggressivitet og uforutsigbare situasjoner de ikke nødvendigvis er trent for.

Når politiet i mindre grad har kapasitet til å følge opp, blir en stadig større del av ansvaret skjøvet over på handelsnæringen.

Det krever at ledelsen forstår risikoen og bygger gode systemer før problemene oppstår.

Trygghet er ikke bare en kostnad

Trygghet blir altfor ofte behandlet som en utgiftspost.

Det er en alvorlig feil.

Trygge møteplasser tiltrekker seg kunder, leietakere, ansatte og investeringer. Utrygge områder gjør det motsatte.

Når kundene velger bort et kjøpesenter, et handelsområde eller et bysentrum fordi de føler seg utrygge, påvirkes omsetningen. Når ansatte ikke ønsker å arbeide kveldsvakter, rammes driften. Når attraktive leietakere flytter, svekkes både eiendommens omdømme og verdi.

Kista utenfor Stockholm viser hva som kan skje når kriminalitet og utrygghet får utvikle seg over tid. Et område som tidligere ble omtalt som Sveriges Silicon Valley, har opplevd leietakerflukt, høy kontorledighet og svekket investeringsvilje.

Trygghet er derfor ikke bare kriminalpolitikk.

Det er næringspolitikk, personalpolitikk, eiendomsutvikling og risikostyring.

Ledelsen må eie sikkerhetsarbeidet

Vakthold og kameraovervåking kan være viktige virkemidler, men de kan ikke erstatte god sikkerhetsledelse.

Et effektivt trygghetsarbeid begynner med å forstå virksomhetens faktiske risiko:

• Hvor oppstår svinnet?
• Hvilke rutiner svikter?
• Når er ansatte og kunder mest utsatt?
• Hvordan rapporteres hendelser?
• Hvem har ansvar når noe skjer?
• Er ansatte trent til å håndtere tyveri, trusler, ran eller alvorlige voldshendelser?
• Samarbeider virksomheten godt nok med naboer, vaktselskap og politi?

Mange bedrifter kjøper sikkerhetstiltak uten først å kartlegge problemet de skal løse. Da risikerer de å bruke mye penger med liten effekt.

Sikkerhetsarbeid må forankres i ledelsen, bygge på kunnskap og måles på samme måte som annet forbedringsarbeid.

Kriminalitet påvirker eiendomsverdier

Investorer og eiendomsutviklere undersøker økonomi, teknisk tilstand, miljøkrav, kontrakter og juridiske forhold før de investerer.

Men hvor grundig undersøker de tryggheten rundt eiendommen?

Kriminalitetsbildet i nærområdet, utviklingen i ungdomsmiljøene, åpne rusmiljøer, transportknutepunkter, konfliktnivå og samarbeidet mellom offentlige og private aktører kan få stor betydning for en eiendoms fremtidige verdi.

Dette er forhold som påvirker:

• Besøkstall og kundeadferd
• Leietakernes attraktivitet
• Rekruttering og arbeidsmiljø
• Forsikringskostnader
• Behovet for vakthold
• Omdømme
• Investeringsvilje
• Eiendommens langsiktige verdi

Dette er nettopp grunnen til at jeg mener alle større eiendomsinvesteringer bør inneholde en trygghets-Due Diligence.

Norge må lære av Sverige

Sverige har betalt en høy pris for å undervurdere utviklingen over mange år.

Kriminalitet og utrygghet ble spikeren i Kista – en advarsel til Oslo og norsk næringsliv

Samtidig har svenske myndigheter fått erfaring med tiltak Norge bør studere nærmere. Svensk politi har utviklet sterkere metoder mot kriminelle nettverk, og samarbeidet mellom politi, kommuner og næringsliv har fått større oppmerksomhet.

Poenget er ikke at Norge ukritisk skal kopiere alt Sverige gjør.

Poenget er at vi ikke kan vente til problemene har fått svensk omfang før vi tar dem på alvor.

Norge har en fordel Sverige ikke hadde:

Vi vet hvordan utviklingen kan se ut.

Dersom vi likevel gjentar de samme feilene, kan vi ikke senere si at vi ikke var advart.

Vi må tørre å beskrive virkeligheten

Kriminalitetsdebatten blir ofte fanget mellom to ytterpunkter.

Noen overdriver og mistenkeliggjør hele grupper. Andre toner ned reelle problemer fordi de er redde for hvordan fakta kan bli brukt.

Begge deler er skadelig.

Vi skal aldri holde hele befolkningsgrupper ansvarlige for kriminaliteten enkelte personer begår. Samtidig må vi kunne beskrive hvem som står bak alvorlig kriminalitet, hvordan rekrutteringen foregår, og hvilke miljøer som er mest utsatt.

Presisjon er ikke stigmatisering.

Det er en forutsetning for å sette inn riktige tiltak.

Berøringsangst beskytter ikke lovlydige innvandrere, utsatte ungdommer eller lokalsamfunn. Den beskytter først og fremst dem som utnytter tausheten.

Trygghet krever handling

Det finnes ingen enkel løsning på kriminalitetsutviklingen.

Vi trenger bedre oppvekstsvilkår, sterkere forebygging, mer synlig politi, raskere reaksjoner, bedre informasjonsdeling og tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringslivet.

Men vi trenger også ledere som tør å erkjenne problemene før de vokser seg større.

Å være «svært bekymret» er ikke et tiltak.

Trygghet skapes når noen tar ansvar, setter inn riktige virkemidler og følger opp resultatene over tid.

Norge har fortsatt muligheten til å bremse utviklingen. Men handlingsrommet blir mindre dersom vi fortsetter å vente.

Trenger virksomheten bedre kontroll på trygghet og svinn?

Vadla Trygghetsbyrå hjelper kjøpesentre, handelsbedrifter, eiendomsselskaper og andre virksomheter med å avdekke risiko, redusere svinn og skape tryggere møteplasser.

Jeg bistår blant annet med:

• Kartlegging av kriminalitet, svinn og risikopunkter
• Sikkerhetsledelse og innleid sikkerhetssjef
• Svinnanalyser og forbedring av rutiner
• Privat etterforskning og interne undersøkelser
• Kontrolltjenester og sivilt vakthold
• Beredskapsplaner for tyveri, ran, vold, PLIVO og terror
• Kurs og foredrag for ledere og ansatte
• Trygghets-Due Diligence for eiendom og investeringer

Ønsker du en uforpliktende samtale om utfordringene i din virksomhet?

Ta kontakt med Steinar Vadla Risa i Vadla Trygghetsbyrå på telefon 907 55 811.

Ofte stilte spørsmål

Hvem er Bysheriffen?

Bysheriffen er Steinar Vadla Risa, sikkerhetssjef, rådgiver og foredragsholder i Vadla Trygghetsbyrå. Han har over 30 års erfaring med svinnforebygging, butikktyveri, kriminalitetsbekjempelse og sikkerhetsledelse.

Hva handler Mr. Modig-episoden om?

Episoden handler om kriminalitetsutviklingen i Norge, svenske kriminelle nettverk, ungdomskriminalitet, narkotika, butikktyveri, politiets kapasitet og konsekvensene for næringslivet og samfunnet.

Har Norge fått svenske tilstander?

Norge har ikke samme omfang av gjengkriminalitet og skytevold som Sverige. Flere av mekanismene er likevel allerede til stede, blant annet svenske kriminelle nettverk, ungdom som rekrutteres til oppdrag, narkotikamarkeder og bruk av vold og trusler.

Hva er svinnforebygging?

Svinnforebygging handler om å avdekke og redusere tap som skyldes blant annet butikktyveri, interne underslag, svindel, feil, rutinesvikt og uærlige handlinger.

Hva er en trygghets-Due Diligence?

En trygghets-Due Diligence er en systematisk vurdering av kriminalitet, utrygghet, lokale risikoforhold og beredskap før kjøp eller utvikling av en eiendom. Formålet er å avdekke forhold som kan påvirke leietakere, omsetning, omdømme og eiendomsverdi.

Tilbyr Vadla Trygghetsbyrå kurs og foredrag?

Ja. Vadla Trygghetsbyrå holder kurs og foredrag om blant annet butikktyveri, svinn, kriminalitetsutvikling, trygghet, sikkerhetsledelse og hvordan ansatte skal håndtere krevende hendelser.

BESTILL tyveri & svinnkurset – Stopp butikktyven

Om Steinar Vadla Risa

Steinar Vadla Risa er grunnlegger av Vadla Trygghetsbyrå og kjent som Bysheriffen. Han har arbeidet med trygghet, svinnforebygging og kriminalitetsbekjempelse i over 30 år og har erfaring fra Norge, Sverige og Danmark.

Gjennom praktisk arbeid i butikker, kjøpesentre og bymiljøer har han avslørt mer enn 4000 butikktyver og bistått en rekke virksomheter med å redusere tap, styrke sikkerheten og skape tryggere møteplasser.

Følg meg på LinkedIn

Jeg legger ofte ut artikler og kommentarer på LinkedIn. Knytt kontakt om du vil 😎